Ryfast og folkeavstemming
Det har i den senere tid vært diskutert om man burde holde
folkeavstemming om Ryfast.
Bakgrunnen for dette, er at etter hvert som kostnadene har
økt, så har også motstanden mot prosjektet økt.
I dag er det sterke indikasjoner på at det er flertall mot
Ryfast i de mest berørte kommunene. Allerede NAF sin medlemsundersøkelse i
Strand og Hjelmeland, for en tid tilbake, indikerte dette.
Enda klarere konkluderes det i bacheloroppgaven ved
universitetet i Stavanger fra våren 2011, med tittel: Etterspørsel og
betalingsvillighet i Ryfast.
En av deres konklusjoner er at: ” 44% av befolkningen fra
Tau, Jørpeland og Forsand, var positive til Ryfast. Vi kan derfor slå fast at
flertallet av denne befolkningen er imot Ryfast.”
Dersom dette stemmer så betyr det at hvis Ryfast fremlegges
for Stortinget, så blir det, kanskje for første gang, fremlagt et
samferdselsprosjekt der flertallet av befolkningen i de mest berørte områder,
er imot prosjektet.
Dette er en såpass urovekkende tanke, at en skulle tro at
flesteparten av politikerne i Ryfylke ville forsøke å avklare om dette var
tilfelle ved å avholde en folkeavstemming. Likevel ser en at det, i alle fall i
Strand, er betydelig motstand mot dette.
Det er ekstra betenkelig at motstanden mot folkeavstemming
ser ut til å falle sammen med synet på Ryfast. Man får unektelig en mistanke om
at tilhengerne av Ryfast er mot folkeavstemming fordi de innerst inne vet at
resultatet ville bli et flertall imot Ryfast, og at det vil svekke muligheten
for å få prosjektet vedtatt i Stortinget dersom dette ble kjent for
Stortingspolitikerne.
Man må da virkelig spørre seg om dette er en demokratisk
tankegang? Jeg husker en episode i barneskolen der vi nettopp diskuterte
demokrati. Læreren forklarte at demokrati betydde folkestyre og fortalte
hvordan man hadde valg til kommunestyre og Storting.
En av mine klassekamerater spurte om Sovjetunionen var et demokrati.
Da fikk læreren problemer. Sovjetunionen hadde jo folkevalgte organer, og oppfylte
jo hans og (mange andres definisjon) av demokrati.
Etter hvert skjønte jeg at en viktig del av
kvalitetssikringen av politiske beslutninger skjer gjennom debatt i det
offentlige rom. Over tid sikret dette de vestlige demokratier bedre
beslutninger og derav høyere levestandard. Dette har man erkjent og laget en
rekke verktøy for å sikre den offentlige debatt, slik som ytringsfrihet, pressefrihet,
og dokumentoffentlighet.
Et annet viktig verktøy er folkeavstemming. Når man i dag
har regler om folkeavstemming, så er det jo nettopp for å sikre en offentlig
debatt, samt at folkemeningen selvsagt er av betydning.
”Jeg vil lytte til folket, men bare når de er enig med meg”,
er noe Julius Caesar kunne sagt, eller Napoleon. Langt mer betenkelig er det at
politikere i Ryfylke synes å ha de samme holdninger. Jeg oppfordrer derfor
politikerne til melde seg ut av klubben til de stormannsgale menn, og gå inn
for folkeavstemming om Ryfast.
