Ryfast - motivene bak prosjektet

Som det er vist så langt, så er det iallefall tre åpenbare alternativer til 5 milliardersprosjektet Ryfast.

• Man få en forbindelse over Høgsfjorden for ca 2 milliarder.
• Man kan få en forbindelse til Åmøy for ca 1,5 milliarder
• Man kan lage en forbindelse fra Solbakk til Hundvåg, men via Åmøy og spare ca 14 km undersjøisk tunnel

I tillegg kan man selvsagt bygge en kombinasjon av dette. Man kan for eksempel bygge både Høgsfjordbru og tunnel mellom Solbakk og Åmøy, for en betydelig rimeligere penge enn det Ryfast er beregnet å koste.

Spesielt underlig er det at man ikke legger forbindelsen fra Solbakk til Hundvåg via Åmøy, da dette ville medført at man hadde sluppet å bygge to parallelle tunneler.

Jeg kan bare se en årsak til dette. Man ønsker bevisst å lede all biltrafikk fra Ryfylke til Hundvåg slik at de kan finansiere den neste tunnelen fra Hundvåg til Bekkefaret. Samtidig vil man ikke opprette bomstasjon på bybrua mellom Hundvåg og Stavanger. Dette medfører at fastboende på Hundvåg kan benytte denne, og dermed slipper å betale bompenger.

Dette fremstår som svært urimelig, men det stopper ikke der.

I og med at Ryfast nå er beregnet å koste 5 milliarder, så er man avhengig  av at all trafikk fra Ryfylke kanaliseres igjennom det, for at det skal ha en mulighet for å kunne finansieres.

Man er dermed nødt til å kutte alle andre forbindelser. Dette innebærer at ferja Høgsfjordsambandet må stenges for at trafikken her skal ledes igjennom Ryfast. Man kan heller ikke realisere andre forbindelser, som en forbindelse fra Randøy over Ryfylkeøyene til Randaberg, eller noen tunnel mellom Espedal og Frafjord.

Denne situasjonen har imidlertid ikke oppstått over natten. I korte trekk har utviklingen vært som følger:

• Ryfast lanseres som en tunnel direkte fra Solbakk til Bekkefaret. Man antar den vil koste ca 610 millioner og at den dermed blir billigere enn ei rørbru over Høgsfjorden.
• Man oppdager at det er nødvendig med to tunneler mellom Hundvåg og Bekkefaret. Man må dermed øke antall km med tunnel med 5,5km, noe som fordyrer prosjektet.
• Man oppdager at det er nødvendig med to parallelle tunneler mellom Solbakk og Hundvåg. Man må da bygge nye 14 km undersjøisk tunnel. Dette fordyrer prosjektet vesentlig.
• Prosjektet blir da så dyrt at man for å finansiere det må stenge alle andre forbindelser til Ryfylke. Man forlater dermed tanken om to forbindelser til Ryfylke. Dermed forkastes tunnelen Espedal - Frafjord, som var en del av de opprinnelige planene. Samtidig erkjenner man åpent at man er nødt til å stenge Høgsfjordsambandet.

Årsaken til at man har valgt det alternativet som Ryfast representerer er altså ren beskatning. De reisende fra Ryfylke må betale for veibygging i Stavanger. For å oppnå dette velger man bygge en forbindelse som er tre ganger dyrere enn nødvendig. Samtidig er man er nødt til å stenge alle andre forbindelser.

At Ryfast  har stor tilslutning blant politikerne i Stavanger kan man forstå. Selvfølgelig er det behagelig at innbyggerne andre steder i fylket betaler for veibygging i Stavanger.

At politikere andre steder i fylket, som ikke berøres av prosjektet, lar seg overtale til å stemme for kan også forklares. Det overraskende er at prosjektet overhodet har tilslutning hos noen politisk gruppering i de berørte Ryfylkekommunene.

Ryfast reiser en rekke prinsipielle spørsmål rundt bruken av bompenger som burde ha vært berørt nærmere, og som man føler det nærmest har blitt hoppet bukk over både blant kommune og fylkestingspolitikere.

Det vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg.