I mitt forrige innlegg nevnte jeg at man kan få to fastlandsforbindelser for ca 4 mrd.
Ett av alternativene er å bygge en hengebro mellom Lauvvik og Oanes omtrent der ferja går i dag.
Dette er riktignok ikke den eneste plasseringen som kan være aktuell. Som Jostein Ims har vært inne på kunne det også vært aktuelt å bygge en hengebro mellom Ådnøy og Lerangshammaren, med ny vei henholdsvis til Botne og Ims.
I dette innlegget vil jeg likevel ta for meg alternativet med en hengebro mellom Lauvvik og Oanes, det som i konsekvensutredningen av 2001 (ku2001) var alternativ 2B.
Dimensjonene på ei slik bru vil være nokså lik de vi finner på Hardangerbrua, som nå er under bygging.
Det er derfor naturlig å sammenligne med denne når det gjelder kostnader.
Beregningene i konsekvensutredningen
I konsekvensutredningen av 2001 står det er den benevnt som alternativ 2b.
I konsekvensutredningen av 2001 står det er den benevnt som alternativ 2b.
Alternativet innebærer kryssing av Høgsfjorden med hengebru med lengde 1,7 km (hengespenn 1325 m) pluss nødvendige tilførselsveger.
Kostnadene ble her vurdert til 1,290 milliarder 2001 kroner.
Tilhørende anlegg ble beregnet til 234 millioner.
Hardangerbrua har dermed forholdsvis høye kostnader for de tilhørende anlegg. Årsaken illustreres her.
Hardangerbrua, llustrasjon statens vegvesen
På Vallaviksiden skal brua knyttes til Vallaviktunnelen ved at det bygges ny tunnel frem til denne og lages en rundkjøring inne i fjellet.
På Busiden skal der og lages ny tunnel frem til en rundkjøring inne i fjellet som så forbindes med Fv13 ved to andre tunneler.
Det er all grunn til å tro at det vil bli mye enklere og billigere å knytte en hengebru over Høgsfjorden til det eksisterende veinettet enn det som er tilfellet for Hardangerbrua.
Veivesenet har uttalt overfor Fylkestinget at de regner med at ei hengebru over Høgsfjorden vil bli dyrere enn Hardangerbrua fordi en må ha lengre kulverter.
Det er nok riktig at en må ha lengre kulverter, men samtidig slipper man å bygge 2,4 km tunnel og to rundkjøringer inne i fjellet. Man kan derfor frykte at Fylkestinget her har blitt feilinformert.
Sammenligning med Hardangerbrua
Man ser at selve brua inklusive viadukter, ble beregnet til 1,381 milliarder
Hardangerbrua vil få et hovedspenn på 1310 meter, altså 15 meter kortere enn en eventuell hengebru over Høgsfjorden.
I finansieringsplanen av 2004 ble kostnadene vurdert slik.
Mill 2004 kr
1.byggetrinn
|
Kostnader
|
Tilførselsveg til eksisterande veg Bu og
Vallavik
|
234 mill.kr
|
Bru inkl viadukter
|
1381 mill.kr
|
Sum 1.byggetrinn
|
1615 mill.kr
|
Tilhørende anlegg ble beregnet til 234 millioner.
Hardangerbrua har dermed forholdsvis høye kostnader for de tilhørende anlegg. Årsaken illustreres her.
Hardangerbrua, llustrasjon statens vegvesen
På Vallaviksiden skal brua knyttes til Vallaviktunnelen ved at det bygges ny tunnel frem til denne og lages en rundkjøring inne i fjellet.
På Busiden skal der og lages ny tunnel frem til en rundkjøring inne i fjellet som så forbindes med Fv13 ved to andre tunneler.
Det er all grunn til å tro at det vil bli mye enklere og billigere å knytte en hengebru over Høgsfjorden til det eksisterende veinettet enn det som er tilfellet for Hardangerbrua.
Veivesenet har uttalt overfor Fylkestinget at de regner med at ei hengebru over Høgsfjorden vil bli dyrere enn Hardangerbrua fordi en må ha lengre kulverter.
Det er nok riktig at en må ha lengre kulverter, men samtidig slipper man å bygge 2,4 km tunnel og to rundkjøringer inne i fjellet. Man kan derfor frykte at Fylkestinget her har blitt feilinformert.
Finansiering
Finansierinsplanen for Hardangerbrua bygger på følgende forutsetninger:
·
Byggestart i 2007 og
ferdigstilling i 2010
·
Førehandsinnkreving på
riksvegferjsambandet Bruravik-Brimnes i perioden 2006-2009
·
Årleg inntekt
førehandsinnkreving på 10 mill.kr. Gjennomsnittleg påslag på ferjebilletten
vert på 28 kr.
·
Etterskotsinnkreving frå og
med 2010 i ein periode på 15 år
·
Autopass vert vurdert. Det kan
bli aktuelt med manuell innkreving i sommarmånadane.
·
Lånerente på 6%
·
ÅDT på 2200 ved bruopning og
med årleg trafikkvekst på 1,5 %
·
Gjennomsnittleg inntekt
pr.passering kr 110,- (Dette tilsvarer ferjebillett + 40%)
Finansieringen er tenkt gjennomført slik:
2004 kr
Kommunale
tilskot
|
150 mill.kr
|
Konsesjonskraftinntekter
|
355 mill.kr
|
Sparte ferjesubsidiar
|
115 mill.kr
|
Kompensasjonsmidlar
|
5 mill.kr
|
Bompengeinntekter
|
990 mill.kr
|
Sum prosjektkostnad
|
1615 mill.kr
|
Sammenligning av trafikkgrunnlaget
Når man sammenligner trafikkgrunnlaget, så blir det et spørsmål om en for ei hengebru over Høgsfjorden skal legge til til grunn all trafikk i både Høgsfjord og Tausambandet, eller om trafikken over Høgsfjorden vil være tilstrekkelig til å finansiere ei slik bru.
Først vil jeg vil ta utgangspunkt i trafikken i Høgsfjordsambandet alene.
Beregningene er basert på følgende forutsetninger:
- Nåværende Ådt i Høgsfjordsambandet: 2120 pbe / døgn
- 5% økning hvert år
- Ferdigstillelse om 5 år, i 2016.
- 10% nyskapt trafikk ved ferdigstillelse
Det gir en forventet Ådt i åpningsåret på 2 976 pbe / døgn.
Til sammenligning så er ådt i åpningsåret for Hardangerbrua, beregnet til 2 200.
Mitt overslag gir dermed et trafikkgrunnlag som ligger 35 % høyere enn for Hardangerbrua, selv om en ikke forutsetter at en "stjeler" trafikk fra Tausambandet.
I finansieringsplanen for Hardangerbrua er 39% av kostnadene tenkt finansiert ved tilskudd av ulik art.
Forutsetter en at ei hengebru over Høgsfjorden har et trafikkgrunnlag som er 35% større, så kan dette være tilstrekkelig til at alt kan finansieres med bompenger.
Og igjen: Det er ikke forutsatt her at trafikk fra Tausambandet skal inngå i trafikkgrunnlaget.
Om man foretar en sammenligning og legger til grunn at brua skal erstatte både Høgsfjordsambandet og Tausambandet, så får man følgende tall:
Dagens ferjetrafikk 2 120 + 2 200
5% økning frem til 2016
Nyskapt trafikk ved bruåpning 5%
Bortfall av trafikk pga omkjøringsproblemet
Et forsiktig anslag gir da en ådt i åpningsåret på 4 500
Dersom man, som ovenfor, legger til grunn at det trengs en ådt på 3000 for å finansiere brua ved en pris på kr 110 pr passering, så vil en økning av trafikkgrunnlaget til 4500 gi en tilsvarende reduksjon av bompengeavgiften. Man ender da opp med en pris pr passering på kr 73.
Man må og justere for den alminnelige prisstigning frem til åpningsåret.
Skjønnsmessig kan man legge til grunn en pris for personbil på rundt kr 80 (2016) kroner.
Og igjen: Det er ikke forutsatt her at trafikk fra Tausambandet skal inngå i trafikkgrunnlaget.
Om man foretar en sammenligning og legger til grunn at brua skal erstatte både Høgsfjordsambandet og Tausambandet, så får man følgende tall:
Dagens ferjetrafikk 2 120 + 2 200
5% økning frem til 2016
Nyskapt trafikk ved bruåpning 5%
Bortfall av trafikk pga omkjøringsproblemet
Et forsiktig anslag gir da en ådt i åpningsåret på 4 500
Dersom man, som ovenfor, legger til grunn at det trengs en ådt på 3000 for å finansiere brua ved en pris på kr 110 pr passering, så vil en økning av trafikkgrunnlaget til 4500 gi en tilsvarende reduksjon av bompengeavgiften. Man ender da opp med en pris pr passering på kr 73.
Man må og justere for den alminnelige prisstigning frem til åpningsåret.
Skjønnsmessig kan man legge til grunn en pris for personbil på rundt kr 80 (2016) kroner.
Konklusjon
Dette er grove overslag, men konklusjonen er likevel rimelig klar:
Trafikken over Høgsfjorden vil være tilstrekkelig til å finansiere ei hengebru mellom Lauvvik og Oanes.
I mine øyne er det underlig at noen av tilhengerne av en forbindelse over Høgsfjorden kjemper for fortsatt ferjedrift. De har tydeligvis ikke fått med seg hvor mye trafikken har økt de siste årene.
Min vurdering er at man bør gå for bru med en gang.
I mine øyne er det underlig at noen av tilhengerne av en forbindelse over Høgsfjorden kjemper for fortsatt ferjedrift. De har tydeligvis ikke fått med seg hvor mye trafikken har økt de siste årene.
Min vurdering er at man bør gå for bru med en gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar